-
1 quite
1. adverb1) (completely; entirely: This is quite impossible.) helt, fullstendig, absolutt2) (fairly; rather; to a certain extent: It's quite warm today; He's quite a good artist; I quite like the idea.) ganske, temmelig, nokså2. interjection(exactly; indeed; I agree: `I think he is being unfair to her.' `Quite'.) akkurat!; (helt) riktig!ganske--------heltadv. \/kwaɪt\/1) helt (og holdent), absolutt2) nøyaktig, eksakt, akkurat3) svært, temmelig, ikke så lite4) ganske, nokså5) faktisk, egentlignot quite ikke helt, knaptquite a litt av enquite a bit \/ a lot \/ a few ganske mye, en (god) delquite a little ikke så lite, en hel delquite another thing eller quite a different thing en helt annen sakquite as much (nøyaktig) like myequite enough se ➢ enoughquite (so)! akkurat det, ja!, helt riktig!quite so, but... ja visst, men...quite some time ganske lengevi har ikke sett ham på ganske lenge \/ på en god stundquite something! virkelig noe• that's quite something!det var ikke verst! \/ det var bra!quite the absolutt, virkeligquite the contrary\/reverse nøyaktig det motsatte, helt motsatt, tvert imotquite the thing ( gammeldags) i god formgod takt og tone, god oppførsel, høfligdet ville ikke være helt god oppførsel å dukke opp uten å si fra på forhåndwhen quite a child allerede som barn -
2 little
'litl 1. adjective1) (small in size: He is only a little boy; when she was little (= a child).) liten2) (small in amount; not much: He has little knowledge of the difficulties involved.) lite, litt3) (not important: I did not expect her to make a fuss about such a little thing.) lite(n)2. pronoun((only) a small amount: He knows little of the real world.) lite, litt3. adverb1) (not much: I go out little nowadays.) bare litt, ikke mye2) (only to a small degree: a little-known fact.) lite-3) (not at all: He little knows how ill he is.) ikke i det hele tatt•- a little- little by little
- make little ofkort--------lite--------liten--------littI1) liten, små (flertall)2) lille-, små- (flertall)3) liten, ung4) småskåren, smålig, lumpen5) kort stund, kort varighetlittle farmer småbrukerLittle Italy det italienske kvarteret (i storby)the little man vanlige mennesker, den lille mannlittle people (alver, nisser e.l.) småfolk ( folk i dårlige kår) småfolk, fattigfolk, småkarer småbarn, småungerdverger, små menneskera little thing en liten sak, en småtingen liten pjokk, en liten ungelittle things please little minds ( ordspråk) små barn, små glederII1) lite, ikke mye, ikke stort, knapt, i liten grad2) sjelden, ikke ofteIIIlite, ikke mye, knaptevery little helps\/counts hvert minste bidrag mottas med takk, alle monner drar, mange bekker små gjør en stor åin little ( gammeldags) i liten skala, i miniatyra little lite, en smule, en tanke, lite grannlitt av hvert \/ alt mulig( om tid) litt, et øyeblikk, en liten stund• wait a little!( om strekning) en liten bit, en turlittle better ikke stort bedrelittle by little litt etter litt, gradvis, etter hvertlittle or nothing lite eller ingenting, så godt som ingentinglittle short of nesten (det samme som)make little of bagatellisere, ikke gjøre stort vesen ut av, ikke bry seg stort om, slå bort forstå lite avno little ikke så lite, temmelig myenot a little ikke så lite, ganske mye, ganske, temmeligonly a little litt, knapt, minimalt -
3 think
Ɵiŋk 1. past tense, past participle - thought; verb1) ((often with about) to have or form ideas in one's mind: Can babies think?; I was thinking about my mother.) tenke, forestille seg2) (to have or form opinions in one's mind; to believe: He thinks (that) the world is flat; What do you think of his poem?; What do you think about his suggestion?; He thought me very stupid.) tro, mene, finne, synes3) (to intend or plan (to do something), usually without making a final decision: I must think what to do; I was thinking of/about going to London next week.) tenke på/ut4) (to imagine or expect: I never thought to see you again; Little did he think that I would be there as well.) tro2. noun(the act of thinking: Go and have a think about it.) det å tenke på noe- thinker- - thought-out
- think better of
- think highly
- well
- badly of
- think little of / not think much of
- think of
- think out
- think over
- think twice
- think up
- think the world ofmene--------tenke--------troIsubst. \/θɪŋk\/( hverdagslig) fundering, betenkningstidhave a think about something ta noe under overveielse, tenke over sakenhave (got) another think coming tro om igjendersom det er det du ønsker, må du tro om igjenII1) tenke (seg om), tenke etter, fundere (på)2) tro, anta• no, I think notnei, det tror jeg ikkedet tror så visst ikke jeg \/ det skulle bare mangle \/ bevare meg veljeg skulle tro det \/ det ville jeg da tro \/ det kan du stole på• I should jolly\/bloody\/damn(ed) well think so!takke faen for det! \/ det kan du ta deg faen på!3) synes, mene, anse (som)• do as you think best!• he is a bit lazy, don't you think?han er litt lat, eller hva mener du\/ eller hva?4) tenke seg, forestille seg, tro, ane, fatte, forstå• where do you think you are going?• who the hell do you think you are?come to think of something komme på noe, huske (på) noe• now that I come to think of it, give me the moneynå når jeg husker det, gi meg pengenedo something thinking that... gjøre noe i den tro at...give somebody something to think about gi noen en tankevekkerI don't think! (spøkefullt, slang) javisst!, å nei!, jo takk sann!, kyss meg bak!I think, therefore I am jeg tenker, altså er jegone would think that... man skulle (kunne) tro at...think about lure på, fundere påreflektere over, tenke tilbake påmene, synes• what do you think about my new image?think ahead tenke fremoverthink a lot of sette stor pris på, sette høyt, ha høye tanker omthink aloud tenke høytthink as much tenke det, tenke seg noedet tenkte jeg nok \/ det var det jeg tenktethink away something trylle bort noethink back to tenke tilbake påthink better of it komme på bedre tankerthink big tenke stortthink carefully tenke seg godt om, tenke nøye etterthink evil ha ondt i sinnethink fit eller think proper anse for å være passendethink ill of ikke like, ikke synes omthink little of eller think nothing of ha lave tanker om, ikke verdsette høyt, ikke bry seg om ikke se på som noe problemthink much of like, godkjennethink of tenke påreflektere over, tenke tilbake pålure på, gruble påsynes, mene• what do you think of my new hat?drømme om, tenke påjeg ville ikke drømme om å gjøre noe slikt huske, komme på• can you think of his name?finne påtenke seg, forestille seg• just think of his not knowing anything about it!think of that! eller just think of it! bare tenk på det!, kan du tenke deg!think on ( gammeldags) tenke påthink out tenke gjennom, tenke utthink over tenke gjennom, tenke overthink something over fundere på noe, fundere over noethink the world of sette svært høytthink through tenke gjennomthink to tenkevente (seg), regne medthink to oneself tenke (inne i seg), tenke for seg selv• «he is a dangerous man,» I thought to myself«han er en farlig mann», tenkte jeg for meg selvthink twice tenke seg godt om, tenke seg om to ganger, nøle, overveie nøyethink up ( hverdagslig) tenke ut, finne påthink well of like, synes godt omthink well of everybody tro godt om alle menneskerthink with være enig med, tenke i de samme baner som, mene det samme (som)thought to be antatt å væreto think that tenke seg, tenk at• to think that she is so rich!komme på• can you think of his name?finne påtenke seg, forestille seg• just think of his not knowing anything about it!think of that! eller just think of it! bare tenk på det!, kan du tenke deg!think on ( gammeldags) tenke påthink out tenke gjennom, tenke utthink over tenke gjennom, tenke overthink something over fundere på noe, fundere over noethink the world of sette svært høytthink through tenke gjennomthink to tenkevente (seg), regne medthink to oneself tenke (inne i seg), tenke for seg selv• «he is a dangerous man,» I thought to myself«han er en farlig mann», tenkte jeg for meg selvthink twice tenke seg godt om, tenke seg om to ganger, nøle, overveie nøyethink up ( hverdagslig) tenke ut, finne påthink well of like, synes godt omthink well of everybody tro godt om alle menneskerthink with være enig med, tenke i de samme baner som, mene det samme (som)thought to be antatt å væreto think that tenke seg, tenk at• to think that she is so rich! -
4 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
5 like
I 1. adjective(the same or similar: They're as like as two peas.) lik, ens; liknende2. preposition(the same as or similar to; in the same or a similar way as: He climbs like a cat; She is like her mother.) som3. noun(someone or something which is the same or as good etc as another: You won't see his like / their like again.) make, like(mann), noe liknende4. conjunction((especially American) in the same or a similar way as: No-one does it like he does.) som- likely- likelihood
- liken
- likeness
- likewise
- like-minded
- a likely story!
- as likely as not
- be like someone
- feel like
- he is likely to
- look like
- not likely! II verb1) (to be pleased with; to find pleasant or agreeable: I like him very much; I like the way you've decorated this room.) like, være glad i2) (to enjoy: I like gardening.) like, være glad i•- likeable- likable
- liking
- should/would like
- take a liking tolik--------likeIsubst. \/laɪk\/like, noe som lignerand the like og den slags, og lignende (ting), med mer• music, painting, and the likemusikk, maling og lignende tingdo the like gjøre likeså, gjøre det sammegive like for like betale med samme mynt• did you ever hear the like?har du hørt på maken? \/ har du hørt slikt?not look upon someone's like again ( høytidelig) aldri få se noens like meror the like eller den slagsIIverb \/laɪk\/1) like, synes om, holde av2) foretrekke, (helst) ville hanår han vil \/ når det passer ham3) ville, ønske, ha lyst til• would you like a cup of tea?• what would you like?hva vil du ha? \/ hva skal det være?• he's a bit strange, if you like, but...han er kanskje litt underlig, men...4) ( gammeldags) behagehow do you like it? hva synes du om det?, hvordan smaker det? hvordan vil du ha det? hvordan trives du?like better foretrekke, like bedrelike it like det• like it or not, you'll do itlike somebody none the worse like noen like godtlike to do something ( også) gjerne gjøre noelike to know like å vite, gjerne vite, gjerne ha visst, det hadde vært moro å vite (også spøkefullt)not like doing something ikke like å gjøre noewell, I like that! ( spøkefullt) det må jeg si!you would like that, wouldn't you? ( også) det ville du nok likt!IIIadj. \/laɪk\/1) lik(edan), ens2) ( litterært) lignende, samme3) ( gammeldags eller dialekt) sannsynlig, trolig4) ( gammeldags eller dialekt) nær, nær vedin like manner på samme vis, likesåbe like være lik, ligne, se ut som• who do you think he is like?like father, like son eller like mother, like child eplet faller ikke langt fra stammenlike master, like man som herren er, så blir hans tjenerelike signs ( matematikk) samme fortegnthat's more like it det var bedre, det var andre boller, det var ikke så dumtwhat's he like? hvordan er han egentlig?, hvordan ser han ut?what's it like? hvordan er den?, hvordan ser den ut? hvordan smaker det? hvordan føles det?• what's the room like?what something is like hva noe er, hvordan noe tar seg utIVadv. \/laɪk\/( hverdagslig) liksom, så å siVprep. \/laɪk\/1) som, likesom, lik, på samme måte som2) lik, typisk (for)• that is just like him!det er så likt ham! \/ det er typisk han!3) (som) for eksempel• that is something like a record!anything like noenlundeanything like that noe sliktjust like that uten viderelike anything ( hverdagslig) som bare det, så inn i hampen, av alle krefter, av hele sitt hjerte, utrolig, kolossaltlike that som det, slik, sånn• don't shout like that!like this som dette, sliknothing like ( hverdagslig) ikke i det hele tatt, visst ikke, ikke på langt nær, ikke tilnærmelsesvissomething like ( hverdagslig) omkring, omtrent, om lag• something like £100noe lignende, noe i stil med, noenlunde• something like T. S. Eliotnoe i stil med T. S. Eliotsomehing like that noe i den stilen, noe sliktthat's somehing like! det var jammen saker!, sånn skal det være!, det var andre boller!VIkonj. \/laɪk\/1) ( hverdagslig) som, slik2) som om -
6 some
1. pronoun, adjective1) (an indefinite amount or number (of): I can see some people walking across the field; You'll need some money if you're going shopping; Some of the ink was spilt on the desk.) noen, litt, noe2) ((said with emphasis) a certain, or small, amount or number (of): `Has she any experience of the work?' `Yes, she has some.'; Some people like the idea and some don't.) noe, noen, en del3) ((said with emphasis) at least one / a few / a bit (of): Surely there are some people who agree with me?; I don't need much rest from work, but I must have some.) en eller annen, noe, litt4) (certain: He's quite kind in some ways.) (på) mange/visse (måter), (i en) viss utstrekning2. adjective1) (a large, considerable or impressive (amount or number of): I spent some time trying to convince her; I'll have some problem sorting out these papers!) en god del, betydelig2) (an unidentified or unnamed (thing, person etc): She was hunting for some book that she's lost.) viss, en eller annen3) ((used with numbers) about; at a rough estimate: There were some thirty people at the reception.) cirka, om lag, omtrent3. adverb((American) somewhat; to a certain extent: I think we've progressed some.) litt, et stykke på vei, noe- somebody- someday
- somehow
- someone
- something
- sometime
- sometimes
- somewhat
- somewhere
- mean something
- or something
- something like
- something tells menoen--------omkring--------omtrent--------somme--------vedIadv. \/sʌm\/, trykksvak: \/səm\/1) ( foran regneord e.l.) om lag, omtrent, rundt regnet, cirka2) ( hverdagslig) ganske (så), noe til• that's going some!some dozen people et dusintalls menneskersome few noen fåIIdeterm. \/sʌm\/, trykksvak: \/səm\/1) noe, noen, litt, en eller annen, et eller annet, en del, somme, viss, et visst, visse, enkelte• would you like some more?2) atskillig, en hel del, en god (del), ikke så lite3) ( hverdagslig) ordentlig, skikkelig, litt av• that was some party!det var litt av en fest, det!for some reason or other av en eller annen grunnfor some time yet på en god stund ennåof some size ganske storsome (people) somme, enkelte, en delsome bread litt brød, noe brødsome day (or other) en eller annen dag, før eller senere -
7 right
1. adjective1) (on or related to the side of the body which in most people has the more skilful hand, or to the side of a person or thing which is toward the east when that person or thing is facing north (opposite to left): When I'm writing, I hold my pen in my right hand.) høyre2) (correct: Put that book back in the right place; Is that the right answer to the question?) rett, riktig3) (morally correct; good: It's not right to let thieves keep what they have stolen.) rett(ferdig)4) (suitable; appropriate: He's not the right man for this job; When would be the right time to ask him?) rett, riktig, passende2. noun1) (something a person is, or ought to be, allowed to have, do etc: Everyone has the right to a fair trial; You must fight for your rights; You have no right to say that.) rett(ighet)2) (that which is correct or good: Who's in the right in this argument?) rett3) (the right side, part or direction: Turn to the right; Take the second road on the right.) høyre4) (in politics, the people, group, party or parties holding the more traditional beliefs etc.) høyre(side)3. adverb1) (exactly: He was standing right here.) akkurat, rett2) (immediately: I'll go right after lunch; I'll come right down.) straks3) (close: He was standing right beside me.) rett ved4) (completely; all the way: The bullet went right through his arm.) helt5) (to the right: Turn right.) til høyre6) (correctly: Have I done that right?; I don't think this sum is going to turn out right.) rett, riktig4. verb1) (to bring back to the correct, usually upright, position: The boat tipped over, but righted itself again.) rette (opp), komme på rett kjøl; ordne2) (to put an end to and make up for something wrong that has been done: He's like a medieval knight, going about the country looking for wrongs to right.) rette på, gjøre uretten god5. interjection(I understand; I'll do what you say etc: `I want you to type some letters for me.' `Right, I'll do them now.') greit!; skal bli!- righteously
- righteousness
- rightful
- rightfully
- rightly
- rightness
- righto
- right-oh
- rights
- right angle
- right-angled
- right-hand
- right-handed
- right wing 6. adjective((right-wing) (having opinions which are) of this sort.) høyreorientert- by rights
- by right
- get
- keep on the right side of
- get right
- go right
- not in one's right mind
- not quite right in the head
- not right in the head
- put right
- put/set to rights
- right away
- right-hand man
- right now
- right of way
- serve rightkorrigere--------rett--------rette--------riktigIsubst. \/raɪt\/1) rett2) rettighet, rett (til)3) høyre side, høyre hånd4) ( politikk) høyresiden, høyre fløy5) ( boksing) høyre, høyreslagall rights reserved alle rettigheter forbeholdt, kopiering forbudt, ettertrykk forbudtbe in the right ha rett, ha retten på sin sidebe within one's rights være i sin fulle rettby right of i kraft av, på grunn avby rights hvis rett skal være rett, med rettedo right gjøre det rette, gjøre rettgive someone right innrømme at noen har rett, være enig med noenhave a\/the right to ha rett til åhave someone (bang) dead to rights ( hverdagslig) ha noen i garnet, ta noen på fersken, ha ugjendrivelig bevis for at noen er skyldigin one's own right i seg selv, ved egen fortjeneste, gjennom arvkeep to your\/the right gå\/kjør til høyreknow right from wrong skille mellom rett og galtlegal right ( jus) rettighet, rettMiss\/Mr. Right ( hverdagslig) den rette, kvinnen\/mannen i ens livof right rettelig, i kraft av noens rettigheteron somebody's right til høyre, på høyre sideput\/set something to rights bringe i orden, få orden påput things right si det som det er gjøre noe godt igjenright in personam ( jus) obligatorisk rettright in rem ( jus) tinglig rettright of access ( jus) samværsrettright of action ( jus) søksmålskompetanseright of appeal ( jus) ankerett, klagerettright of initiation ( parlamentarisk eller religiøst) initiativ, forslagsrett, innvielsesrett (religiøst)right of (visit and) search ( sjøfart) visitasjonsrettright of user bruksrettrights and duties rettigheter og plikterrights of assembly forsamlingsrettright to roam ( jus) fri ferdselstand on one's rights stå på sitt, stå på krava, holde på sin rettto\/on the right til høyretwo wrongs don't make a right se ➢ wrong, 1IIverb \/raɪt\/1) rette (seg), rette opp, få på rett kjøl, komme på rett kjøl2) ( overført) rette opp, gjøre godt igjen, få oppreisning, godtgjøre3) korrigere, forbedre, rette på, rettebe righted få oppreisningright oneself korrigere seg selv rette seg opp, komme på rett kjøl gjenvinne balansenright someone gi noen oppreisningright the helm ( sjøfart) legge roret midtskipsright the wrongs gjøre godt igjen, rette opp skade, gi oppreisningIIIadj. \/raɪt\/1) rett, riktig, rettmessig• is your watch right?• is this right for Old Trafford?2) ( også politikk) høyre3) ( om vinkel) rett, rettvinklet4) ( om linje) rett5) ( forsterkende) skikkelig, riktig, ordentligall right greit, i orden, OK, braas right as rain eller as right as a trivet helt i orden, både rett og rimeligat right angles with i rett vinkel påbe a right one være (litt av) en luringbe on the right side of (fifty) være under (femti)come right ordne seg, bli bra igjendo\/say the right thing gjøre\/si det rette, gjøre\/si det som passer bestdo something in the right way gjøre noe riktig, gjøre noe på riktig måtedo the right thing by someone handle rett overfor noendo what is right gjøre det rette, handle riktigget a thing right få orden på noe få oppklart en ting, få klarhet i sakeneget on the right side of someone være på godfot med noen, komme godt overens med noenget right gå bra, ordne segnot be right in one's head ikke være helt god, ikke være riktig klok, ikke være vel bevarton the right hand side på høyre side, på høyre hånd, til høyreon the right way på rett vei, på rett sporprove right få\/ha retthan fikk rett \/ han hadde rettput a watch right stille klokkenput oneself right with someone komme til forsoning med noenput one's right hand to it sette alle krefter innput\/set right sette på plass, sette tilbake sette i stand, reparere, ordneput\/set someone right rette på noen, korrigere gjøre noen frisk, helbrede noen hjelpe noen (med) å finne seg til rettethe right man in the right place rett mann på rett stedthe right man\/woman den rettethe right time riktig tid, riktig klokke• what's the right time?hva er riktig klokke\/tid?the right wing høyrefløyenright you are! eller right oh! da sier vi det!, OK!that's right! akkurat!, det stemmer!, det er riktig!too right! (austr.) klart det, det har du rett i, OKyou're right (there) det har du rett i, det er riktigIVadv. \/raɪt\/1) ( om retning) rett, direkte, strake veien2) ( om tid eller sted) akkurat, nøyaktig, straks3) helt, aldeles4) rett, riktig, på riktig måte• he got married, if I remember righthan ble gift, hvis jeg husker riktig5) til høyre6) ( forsterkende) svært, riktig, utmerket, heltgo right klaffe, ordne segright ahead rett foran, rett fremright and left ettertrykkelig, i det vide og brede, etter noter, på alle bauger og kanterright dress! ( militærvesen) retning høyre!right first time! riktig gjettet på første forsøk!right off skal bli, straksright of something til høyre for noe.right on javisst, utmerket rett fremright turn! ( militærvesen) høyre om!Vinterj. \/raɪt\/1) OK, javisst, javel2) nok om det, over til noe annet3) nemligright? ikke sant?right then OK, da er det i orden -
8 few
fju:adjective, pronoun(not many; a very small number of: Few people visit me nowadays; every few minutes (= very frequently); Such opportunities are few.) få- a few- few and far betweenfåIsubst. \/fjuː\/bare i uttrykka chosen few noen få utvalgtefew are chosen ( bibelsk) få er utvalgtthe few fåtallet, minoriteten de utvalgteIIdeterm. \/fjuː\/få, ikke (så) mangea few noen få, noen (stykker), litt, et par-tre• would you like a few strawberries?a good few eller not a few eller quite a few ikke så få, ganske mange, ikke så lite, en hel del, ganske myefew and far between sjelden, med stor avstand mellomfew in number(s) fåtalligehave a few ( hverdagslig) ta seg et par drinkeronly a few eller only some few få, bare noen få, bare et fåtall, bare litt -
9 gone
fortaptIadj. \/ɡɒn\/1) borte, forsvunnet, vekk2) død, utdødd3) (spesielt. amer., hverdagslig) fortapt, håpløs, ute4) pumpet, utslitt, utkjørt, gåen5) snydens full, døddrukken6) ( om tid) forgangen, svunnen, forbi7) ( hverdagslig om graviditet) på vei8) salig, henført, betattbe a gone man være solgt, være ute med, være en død mannbe far gone være helt utmattet være alvorlig syk være langt fremskreden, ha kommet langt være dypt engasjertget thee gone ( gammeldags) gå vekk, ha deg vekk, ha deg unnagone a million ruinert, fullstendig utslåttgone for a Burton (britisk, militærvesen, slang) død, falt, meldt savnet helt ubrukeliggone in the head gal i hodet, sinnssykgone on ( hverdagslig) på knærne etter, helt fortapt i, helt henført avgone with the wind ( overført) borte med vindenit's past and gone det hører fortiden tillet us be gone la oss komme oss av stedbe long gone (være) borte forlengst, ha vært død lengepast and gone død og begravet, død og borteIIprep. \/ɡɒn\/ ( britisk)1) ( om tid) etter, forbi2) ( om alder) eldre ennhan har passert seksti, han er over seksti -
10 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
11 heart
1. noun1) (the organ which pumps blood through the body: How fast does a person's heart beat?; ( also adjective) heart disease; a heart specialist.) hjerte2) (the central part: I live in the heart of the city; in the heart of the forest; the heart of a lettuce; Let's get straight to the heart of the matter/problem.) hjerte, midte, sentrum3) (the part of the body where one's feelings, especially of love, conscience etc are imagined to arise: She has a kind heart; You know in your heart that you ought to go; She has no heart (= She is not kind).) hjerte4) (courage and enthusiasm: The soldiers were beginning to lose heart.) mot5) (a symbol supposed to represent the shape of the heart; a white dress with little pink hearts on it; heart-shaped.) hjerte6) (one of the playing-cards of the suit hearts, which have red symbols of this shape on them.) hjerter•- - hearted- hearten
- heartless
- heartlessly
- heartlessness
- hearts
- hearty
- heartily
- heartiness
- heartache
- heart attack
- heartbeat
- heartbreak
- heartbroken
- heartburn
- heart failure
- heartfelt
- heart-to-heart 2. noun(an open and sincere talk, usually in private: After our heart-to-heart I felt more cheerful.) fortrolig samtale- at heart
- break someone's heart
- by heart
- from the bottom of one's heart
- have a change of heart
- have a heart!
- have at heart
- heart and soul
- lose heart
- not have the heart to
- set one's heart on / have one's heart set on
- take heart
- take to heart
- to one's heart's content
- with all one's heartessens--------hjerte--------kjerne--------mot--------sentrumsubst. \/hɑːt\/1) ( anatomi) hjerte2) ( overført) hjertehennes tanker gikk til ham \/ hun var sterkt tiltrukket av ham3) sentrum, midtpunkt, kjerne4) (kortspill, også i flertall: hearts) hjerter5) ( poetisk) hjertevenn, kjær venn, god venn• dear heart!6) ( poetisk) mot, modig mann7) ( gammeldags) fruktbarhetat heart i bunn og grunnat the bottom of one's heart innerst innebless my heart (and soul)! ( hverdagslig) du store (tid)!, bevare meg vel!break someone's heart knuse noens hjerte• it breaks my heart to see...det skjærer meg i hjertet å se...by heart utenatchange of heart sinnelagsskifte, holdningsendringcross my heart (and hope to die)! kors på halsen!, jeg sverger!cry one's heart out gråte sine modige tårereat one's heart out være utrøstelig, gremme segfind it in one's heart to ha hjerte tilfrom (the bottom of) one's heart av hele sitt hjerte, inderligget something (off) by heart lære seg noe utenatgive one's heart to someone skjenke noen sitt hjertehave a heart! ( slang) være nå litt hyggelig!• let me go now, have a heart!have one's heart in one's boots være nede være redd\/skvetten\/feig\/stakkarslighave one's heart in one's mouth ha hjertet i halsenhave one's heart in one's work arbeide med liv og lyst, gå opp i arbeidet sitthave one's heart in something ha lyst\/trang til noehave one's heart in the right place ha hjertelag, ha hjertet på rette stedhave the heart to ha hjerte til å, få seg til åheart and soul med liv og sjelheart of a tree eller heart of wood kjernevedheart of flint eller heart of stone hjerte av steinheart of oak ( overført) kjernekarin good heart ved godt mot i god standin one's (secret) heart i sitt stille sinn, innerst innein one's heart of hearts i sitt hjertes lønnkammer, i sitt innerstelay something to heart legge noe på sinne\/hjerte, merke seg noelight at heart lett om hjertet, lett til sinnslose heart miste motet, bli motløsone's heart becomes flint man blir hard som steinout of heart nedslått, nedfor, motløs i dårlig standrejoice someone's heart varme noens hjertesearch one's heart ransake sitt hjerteset one's heart at rest slå seg til ro, ta det med roset one's heart on something sette seg fore å gjøre\/oppnå noesick at heart tung om hjertet, nedtrykt, dypt bedrøvetspeak one's heart si hva man har på hjertet, si sin hjertens mening, snakke fritt uttake heart fatte mottake something to heart legge noe på sinne\/hjerte, merke seg noe ta seg nær av noe, ta noe tungt, la noe gå innpå sega tender heart et svakt hjerte, et ømt hjertethrow oneself heart and soul into something kaste seg inn i noe med hele sin sjel \/ liv og lystthrow one's heart into something legge hele sin sjel i noeto one's heart's content av hjertets lyst, så mye man vilunload one's heart lette sitt hjertewear one's heart on one's sleeve åpent vise sine følelser, bære sine følelser til skuewith all one's heart av hele sitt hjerte, inderlig gjerne, fra dypet av hjertet, hjertens gjerne -
12 spirit
'spirit1) (a principle or emotion which makes someone act: The spirit of kindness seems to be lacking in the world nowadays.) ånd, kraft2) (a person's mind, will, personality etc thought of as distinct from the body, or as remaining alive eg as a ghost when the body dies: Our great leader may be dead, but his spirit still lives on; ( also adjective) the spirit world; Evil spirits have taken possession of him.) ånd, sjel3) (liveliness; courage: He acted with spirit.) mot, kraft, liv•- spirited- spiritedly
- spirits
- spiritual
- spiritually
- spirit levelspøkelse--------åndIsubst. \/ˈspɪrɪt\/1) ( om indre styrke) ånd, sjel, kraftde er beslektede sjeler\/åndsvennerånden er villig, men kjødet er svakt2) ( om død person) ånd, spøkelse, gjenferd• what's the matter with you, you look like you have seen a spirithva er i veien med deg, du ser ut som om du har sett et spøkelse3) holdning, innstilling, sinnstemning, sinnelag, ånd4) mot, kraft, liv, fart, energi• put a little more spirit to it!• that's the spirit!5) den egentlige mening, grunntone, ånd6) ( kjemi) sprit, alkohol7) ( i flertall spirits) alkohol, brennevin, sprit, alkoholholdige drikker, spritvarercompetitive spirit konkurransementalitet, konkurranseånd, kappelystenter into the spirit of forstå rekkevidden av, leve\/sette seg inn ievil spirit eller spirit of evil ond åndfull of spirit(s) full av liv, livfullgood spirit god åndgood spirits godt humørhigh spirit mot, stolthet, hedersfølelsehigh spirits godt humør, god stemningin low\/poor spirits eller out of spirits langt nede, nedslått, i dårlig humør, nedstemt, nedtryktin spirit i ånden, inne i seg, i sitt indrein the spirit sjelelig, åndelig den egentlige meningenkeep up one's spirits holde motet\/humøret opperecover one's spirit kjenne seg bedre til mote, bli i bedre humørspirit of contradiction opposisjonslystthe spirits of the dead de dødes sjelerthrow one's spirit into something eller throw one's soul into something eller throw one's heart into something legge hele sin sjel i noewines and spirit vin og brennevinwith spirit med kraft, med liv og lystIIverb \/ˈspɪrɪt\/live (opp), animere, stramme opp, oppmuntre, stimulerespirit away\/off trylle bort, få til å forsvinne, fjerne med list, bortføre med list, lokke bort -
13 credit
'kredit 1. noun1) (time allowed for payment of goods etc after they have been received: We don't give credit at this shop.) kreditt, avbetaling2) (money loaned (by a bank).) lån3) (trustworthiness regarding ability to pay for goods etc: Your credit is good.) godt skussmål, kredittverdighet4) ((an entry on) the side of an account on which payments received are entered: Our credits are greater than our debits.) kredittpostering5) (the sum of money which someone has in an account at a bank: Your credit amounts to 2,014 dollars.) beløp på en konto6) (belief or trust: This theory is gaining credit.) støtte7) ((American) a certificate to show that a student has completed a course which counts towards his degree.) vekttall for et fullført kurs; deleksamen2. verb1) (to enter (a sum of money) on the credit side (of an account): This cheque was credited to your account last month.) godskrive, kreditere2) ((with with) to think of (a person or thing) as having: He was credited with magical powers.) tillegge, tilskrive3) (to believe (something) to be possible: Well, would you credit that!) tro (på), feste lit til•- creditably
- creditor
- credits
- credit card
- be a credit to someone
- be a credit to
- do someone credit
- do credit
- give someone credit for something
- give credit for something
- give someone credit
- give credit
- on credit
- take the credit for something
- take credit for something
- take the credit
- take creditkreditt--------sitatIsubst. \/ˈkredɪt\/1) ( handel) kreditt2) anseelse, (godt) rykte, tiltro3) ære, anerkjennelse, heder, berømmelse4) (britisk, universitet) forklaring: karakter over ståkarakter5) (amer., skolevesen eller universitet, også credit hour) poeng, kurspoengbalance to someone's credit saldo i ens favørbe a credit to gjøre ære på, være en heder forbe in high credit stå høyt i kurscredit where credit is due æres den som æres børcredit with kreditt hosdo someone credit tjene noen til heder\/rosget credit for få ros for, få erkjennelse for, få takk forget the credit for something få æren for noe• I did the work, and she got the creditgive credit to tro på, feste lit tilgive someone credit for something rose noen for noe, gi noen æren for noe tro noe om noen, tiltro noen noelend credit to bestyrke, støtte riktigheten avon credit på kreditt, på kritaon the credit side på plussidenplace credit in tro på, stole pårevolving credit ( bank) løpende kredittIIverb \/ˌkredɪt\/1) tro (på), ha tro (på), ha tiltro til, feste lit til2) gi æren (for), få æren (for)3) ( handel) godskrive, krediterecredit an account godskrive en kontocredit someone with an amount eller credit an amount to someone kreditere\/godskrive noen (for) et beløpcredit someone with something eller credit something to someone tiltro noen noe, tro at noen er noe, tro at noen har (gjort) noe -
14 throttle
'Ɵrotl 1. noun((in engines, the lever attached to) the valve controlling the flow of steam, petrol etc: The car went faster as he opened the throttle.) gasspedal, spjeldventil2. verb(to choke (someone) by gripping the throat: This scarf is throttling me!) strupe, kveleIsubst. \/ˈθrɒtl\/1) ( mekanikk) (regulerings)spjeld, gasspjeld2) ( i bil) chok(er), struper (hverdagslig)3) gasspedal (i bil e.l.), gasspak (i båt), gasshåndtak (på motorsykkel e.l.)4) ( dialekt) strupe, hals, luftrørat full throttle med åpent spjeld med klampen i bånn, for full gass, i full fartclose the throttle stenge spjeldetgive full throttle gi full gassopen (out) the throttle åpne spjeldetIIverb \/ˈθrɒtl\/1) kvele, strupe, (holde på å) kveles2) kvele, dysse ned, undertrykke3) ( om tilførsel av gass e.l.) strupe, trottle, reduserethrottle down sette ned farten, redusere farten -
15 white
1. adjective1) (of the colour of the paper on which these words are printed: The bride wore a white dress.) hvit2) (having light-coloured skin, through being of European etc descent: the first white man to explore Africa.) hvit3) (abnormally pale, because of fear, illness etc: He went white with shock.) hvit, blek4) (with milk in it: A white coffee, please.) med melk2. noun1) (the colour of the paper on which these words are printed: White and black are opposites.) hvitt2) (a white-skinned person: racial trouble between blacks and whites.) hvit person3) ((also egg-white) the clear fluid in an egg, surrounding the yolk: This recipe tells you to separate the yolks from the whites.) eggehvite4) ((of an eye) the white part surrounding the pupil and iris: The whites of her eyes are bloodshot.) det hvite (i øyet)•- whiten- whiteness
- whitening
- whitish
- white-collar
- white elephant
- white horse
- white-hot
- white lie
- whitewash 3. verb(to cover with whitewash.) kalke- white wineblankIsubst. \/waɪt\/1) hvitt, hvit farge2) hvithet3) uskyld, renhet4) hvite klær, hvitt (tøy)5) ( om rase) hvit6) hvite7) ( typografi) mellomrom, blankt sted8) hvitvin9) ( slang) heroin, amfetaminin the white (om tre, også overført) ubehandletturn up\/show the whites of one's eyes rulle med øyenewhite of egg eggehviteIIsubst. \/waɪt\/ eller white butterfly( sommerfugl i familien Pieridae) hvitvingelarge white ( sommerfuglarten Pieris brassicae)stor kålsommerfuglsmall white ( sommerfuglarten Artogeia rapae)liten kålsommerfuglIIIadj. \/waɪt\/1) ( om hudfarge) hvit, blek2) hvit• are you wearing a white dress for your wedding?3) ( overført) ren, uskyldig, plettfribe in a white rage være hvit (i ansiktet) av sinnebleed white utsuge, loppe for altmake white ( overført) renvaske, renskestand in a white sheet ( overført) kle seg i sekk og asketurn a whiter shade of pale ( hverdagslig) bli likblekturn white with bli hvit avwhite coffee kaffe med melk\/fløtewhite crow ( hverdagslig) sjeldenhetwhite frost rim(frost)white game ( om jakt) fjellryper (i vinterdrakt)white heat ( også overført) hvitglødwhite hope (noens) store håpwhite lie hvit løgn, nødløgnwhite man hvit mann de hvite (gammeldags, hverdagslig) hederskar, real fyrwhite night søvnløs nattwhite sale ( gammeldags) salg på lintøywhite space (amer., hverdagslig) fritidwhite supremacy ( om rasisme) den hvite rasens overlegenhetwhite trash eller poor white trash (slang, nedsettende) fattige hvite (spesielt i sørlige del av USA)white wedding hvitt bryllup -
16 RÍÐA
I)(að), v. to tremble, move unsteadily (riðuðu augu).f. shivering fever, ague.* * *1.ríð, pret. reið, reitt (mod. reiðst), reið, pl. riðu; subj. riði; imperat. ríð, ríttu, Lv. 39, mod. ríddu; part. riðinn: [A. S. ridan; Engl. ride; Germ. reiten, etc.]:— to ride; in Icel., where all land-travelling is on horseback, ríða has become almost synonymous with to journey, travel, adding the road or way in acc. (cp. Old Engl. use of to ride); ríða leið sína, veg sinn, etc.; þeir bræðr riðu til alþingis, Nj. 2; nú skalt þú riða vestr, … þá reið í móti þeim Þjóstólfr, reið Höskuldr heim til hús síns, 4; síðan reið hann vestr í Hjarðarholt, Ísl. ii. 199; ok þegar reið hann at leita líkanna, Eg. 601; þá lét Ásgerðr skjóta hesti undir mann, reið sá sem ákafligast vestr í Hjarðarholt … Þorgerðr lét þegar söðla sér hest … riðu þau um kveldit ok nóttina til þess er þau kómu til Borgar, 602, 603; flestir menn riðu Týrsdaginn í brott, Sturl. iii. 183; tóku þeir nú á reið mikilli ok var allgott at ríða ofan eptir héraðinu, 185; þeir riðu Þriðja-daginn, … þeir riðu til Hörgárdals um kveldit, reið Eyjólfr á Möðru-völlu, … riðu þeir upp um Hörgárdal, … Rafn ok Eyjólfr riðu með flokk sinn upp eptir ísinum, 216, 217; géf ek þat ráð at þú ríðir í mót honum, en ek mun ríða til meðan, Fms. i. 70, xi. 364, Gísl. 19, Nj. 85, 86: metaph., at margir Íslendingar mundi kenna á hlut sínum, nema þeir riði sjálfir á vit sín, unless they rode towards themselves, i. e. took counsel with themselves, took care, Ld. 180:—absol. to start, part, ok hvergi í kveldi ríða, Skíða R. 108; jarl bað hann búask ok sagði mál at riðu, Orkn. 48.2. adding the horse (vehicle) in dat.; ríða hesti, ríða svörtum, hvítum, … skjóttum, góðum, vökrum … hesti, Nj. 54, 81, etc.; ríða húsum, to ‘ride’ the ridge of a house (as a ghost), Grett. 83 new Ed.3. trans. with acc.; ríða hest, to break a colt for riding; and hann er vel riðinn, well broken in; ó-riðinn, unbroken: also to cover, of horses, cattle.4. reflex., recipr. ríðask at, to attack one another, Al.; ríðask hjá, to pass by one another, Sturl. ii. 171.B. To swing, sway, with the notion of a heavy, rotary motion, as of a thing in balance, a weapon brandished, a windlass, or the like; [cp. Engl. sea-phrase to ride at anchor]; í því er hann heyrði sverðit ríða, Karl. 161; nú reið sverð at svíra, Bs. ii. 74; maðr nokkurr er sá at öxin reið, Fms. vii. 325; er öxin reið at honum, ii. 82; ef konungr léti ofan ríða sverðit, vii. 172; en er upp reið gáiga-tréit, 13; konungr stóð undir er tréit reið, ix. 386; þá reið at honum brúnássinn, ok hrataði hann inn aptr, Nj. 202; þá er sól riðr upp ok þar til er hón sezk, N. G. L. i. 218; þat tré er riða skal öllum at upp loki, of a door, Hm. 137:—to balance; önnur galeiðrinn sprakk er hón reið á járninu, Fagrsk.: metaph. the phrase, e-t ríðr miklu (or á miklu), to be of great importance, momentous; honum þótti í þér mest vinkaup ok stærstu ríða um þína hollostu, Fb. ii. 289; hve mjök þat er kallat at á hirti (sic) ríði, hversu til fátækra manna var gört í þessu lífi, Bs. i. 104; á-ríðandi, momentous; e-t ríðr e-m at fullu, proves fatal to one.2. to reel, stagger; í því er fíllinn tók at ríða, Al. 76; tók þá kastalinn at ríða mjök, Fms. viii. 429; hann reið á ymsar hliðar, Konr.: impers., reið bátinum svá at honum hvelfir, the boat rolled so that it capsized, Mar.; in mod. usage better, alda ríðr undir skipið, aldan reið að, of the rolling waves, freq. in mod. usage.2.ríð, reið, riðu, declined like the preceding word, but altogether different in etymology, being originally vríða; [A. S. wriðan; Engl. writhe; Dan.-Swed. vride, vrida; cp. Engl. wreath, wreathe; reiðr = angry, distorted, is derived from this verb]:—to writhe, twist, knit, wind; hár riðit í hring, the hair twisted into a ring, Akv. 8; ríða knút, to knit a knot; dúk ok ríða á þrjá knúta, Fb. i. 212; þar var hrískjörr nokkur ok riðu þar á knúta stóra, Orkn. 372; þar á kjörrinu reið ek þér knút, … ekki mun ek leysa þann knút er þú reitt mér þar, en riða mátta ek þér þann kaút, er …, Fms. vii. 123; með hverri list þeir eru saman riðnir, Al. 19; ríða knapp á e-t, to finish, wind a thing up, Ísl. ii. 102; ríða net, ríða ræxna, to net a net; tók hann lín ok garn, ok reið á ræxna svá sem net er síðan, Edda i. 182; ekki ríðanda ræxn, Sd. 188.2. metaph., vera við e-t riðinn, to be wound up with a thing; ok verðr hann lítt við söguna riðinn, Glúm. 334; ef þeir vitu at þú ert nokkuð við hennar mál riðinn, Fbr. 57; and ó-við-riðinn, unconnected with.B. [Prob. the same word], to rub, smear, with dat.; floti var riðit á öl spjótskeptin, Sd. 163; ríða smyrslum á, Hom. (St.); taka hráka sinn, ríða í kross í krismu stað á brjóst ok millum herða, N. G. L. i. 339; hann ríðr því (the lime) heitu á limar ok kvistu viðarins, Fms. vi. 153; hann reið á blóðinu. Eg. 211; hann ríðr á hann vatni sínu, Bs. i. 460; hann lét ríða leiri ok kolum í andlit sér, Fms. ii. 59; taka snjó ok bræða með höndum sér ok ríða á, svá at þat verði alvátt, K. Þ. K. 12; er dreifð síðan askan ok riðit sem víðast um þau kjöt, Stj. 71; hón vill jafnan ríða hann blóði ok róðru, Gísl. 45; hann tekr þá Sköfnungs stein, ok ríðr, ok bindr við hönd Gríms, Ld. 252; tók ek hein ór pússi mínum ok reið ek í eggina, Sturl. ii. 62.II. metaph., with dat. to thrash, flog; ef maðr bregðr manni at hann væri stafkarl, eða riðr honum kinn, bæti hálfa mörk, or smears his cheeks, i. e. buffets him, cp. vulgar Dan. smöre een = to give a sound thrashing, and Swed. han wredh hans bak, i. e. flogged him; ef þat er kennt konu at hón ríði ( that she beats) manni, eða þjónum hans, … þá er hón sek þrem mörkum, 390; hann var blóðrisa um herðarnar, en hlaupit hold af beinum … flutti þat Oddr, at Geirríð mun hafa riðit honum, Eb. 46 (thus, and not from ríða, to ride?).III. to wring, press; mjólk sú er riðin er ór selju börk, Pr. 473.
См. также в других словарях:
Han Zhidi — (漢質帝) Familienname: Liu (劉; liú) Vorname: Zuan (纘, zuan) Postumer Name: (vollständig) Xiaozhi (孝質, xiào zhí) wörtlich: kindlich und aufrecht Postumer Name: (kurz) … Deutsch Wikipedia
Mann — 1. A blind man may perchance hit the mark. – Tauben und Hühner Zeitung (Berlin 1862), Nr. 6, S. 46. 2. A Mann a Wort oder a Hundsfott. (Ulm.) 3. A Mann wie a Maus ün a Weib wie a Haus is noch nit gleich. (Jüd. deutsch. Warschau.) Will sagen, dass … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Han Guangwu di — (漢光武帝) Familienname: Liú (劉) Vorname: Xiù (秀) … Deutsch Wikipedia
Han Guangwudi — Han Guangwu di (漢光武帝) Familienname: Liú (劉) Vorname: Xiù (秀) Großjährigkeitsname (Zi): Wenshu ( … Deutsch Wikipedia
Kind — 1. Ach, dass ich meine armen Kinder so geschlagen, klagte der Bauer, und sie waren des Pfaffen. – Eiselein, 375. 2. Alle Kinder werden mit Weinen geboren. Lat.: Clamabunt E et A quotquot nascuntur ab Eva. (Binder I, 193; II, 497; Seybold, 77.) 3 … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Tag — 1. Alen Doach hîsch, äs mäkest hîsch; un Sangtich hîsch, dâd äs hîsch. (Siebenbürg. sächs.) – Schuster, 368. 2. All Dag is ken Joarmarkt. (Strelitz.) 3. All Dage is kîn Sonndag (kîn Karkmess, sün kîn Fangeldage). (Oldenburg.) 4. All Doag wat Nîgs … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Leute — 1. A de richa Lüta werd ma nüd rüdig1. – Sutermeister, 143; Tobler, 371. In Appenzell: Von den reichen Leuten bekommt man nicht leere Hände. (Tobler.) 2. Albern Leut dienen nicht in die Welt. – Petri, II, 4. 3. Alberne Lüe sind ock Lüe. (Hannover … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Türkisches Reich [2] — Türkisches Reich (Gesch.). Das jetzt schlechtweg Türken, eigentlich Osmanen genannte Volk ist blos ein Zweig des großen Volksstammes der Türken (s.d.). Diese kommen bereits bei Plinius u. Mela als Turcä vor u. wohnten damals in Sarmatien in den… … Pierer's Universal-Lexikon
Guangwudi — Han Guangwu di (漢光武帝) Familienname: Liú (劉) Vorname: Xiù (秀) Großjährigkeitsname (Zi): Wenshu ( … Deutsch Wikipedia
Liu Xiu — Han Guangwu di (漢光武帝) Familienname: Liú (劉) Vorname: Xiù (秀) Großjährigkeitsname (Zi): Wenshu ( … Deutsch Wikipedia
Bauer (der) — 1. Armer Bauern Kälber und reicher Herren Töchter werden nicht alt. – Kirchhofer, 347. 2. Auch der Bauer isst nicht ungesalzen. Was ihm indess von seinem Schulzen, Landrath oder Pfarrer vorgepredigt wird, ist in der Regel nicht mit attischem… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
